Aktuell bokanmeldelse:
Boka presenteres slik på omslaget: «Midtøsten-kjenner Odd Karsten Tveit skriver lett og spennende om 200 års historie fra dette fascinerende og konfliktfylte området.»
- Vår kommentar: «Lett og spennende»? «Om Midtøstens 200 års historie»? Og alt på 200 sider? Det må bli lett og overflatisk!
Videre fra bokas omslag: «Vil du forstå dagens motsetninger i Midtøsten, må du kjenne regionens historie».
- Kommentar: «Kjenne regionens historie? «På 200 lettskrevne sider»? – «For å forstå dagens Midtøsten»? Tvilsomt, kjære leser!
Vår konklusjon blir rask:
- Neppe en bok å anbefale!
- Rask og lettvint; på overflaten.
- Neppe – vil vi si – å bli klok av.
Forfatteren
Tillat noen ord om forfatteren, slik vi ser det «Midtøsten-kjenner Odd Karsten Tveit», som det står. En karakteristikk her:
Tveit har kunnskap – i boka presentert raskt og overflatisk. Kunnskap – men intet standpunkt. Han vandrer blant hendelser, men trekker ikke lærdom av det. Er formidler – for NRK. Iblant med litt andre ord, kan sies.
Men når det kommer til stykke: Alt på offentlig godkjent grunnlag. Og ingen ting ut over det.
Odd Karsten Tveit sitter trygt – offentlig godkjent – med alt han skriver; ingen må tro annet.
Det blir klart i boka. Han vandrer mellom aktuelle motsetninger – som den mellom «sionistenes krav om en jødisk stat og palestinernes krav om frihet» – som han skriver, uten å gå dypere i det.
Lite dypt og forklarende
Boka går lite dypt i det meste. Libya, Iran, Syria, Saudi-Arabia og Libanon – med Hezbollah: Alt ramses opp – som mange vil ha lest før.
Opprettelsen av Staten Israel og fordrivingen av palestinerne framstår som en historisk kommentar. Tragedien – massakreringen; «den etniske rensingen» (begrep også brukt av Karsten Tveit) omtales – med redusert med antall ofre i forhold til tall for eksempel fra FN. Og med lite av intensjon og metode om de terrorister som sto bak. Man blar videre i boka.
Oppramsing
Med bokas raske presentering av viktige historiske hendelser – alt på 200 sider – blir teksten fort oppramsing. Lesingen blir kjedelig. Blikket begynner å hoppe i teksten, den fenger ikke.
Nåtid
Til slutt blar man seg ut av boka, slår den sammen og går inn i nåtiden. Men kanskje likevel med en bekreftet lærdom – om man tenker etter og anstrenger seg:
Hvordan stormakter, sionister og imperialister mishandler verden! Norge på lag med dem.
Lærdom
Måtte det bli en lærdom av boka!
Presse og journalister
Nevnte vi presse – og journalister? De kan ha en egen oppgave her hjemme – noen av dem, kan man tenke.
Jeg – Trond Ali Linstad, ofte med reiser i Midtøsten, samtaler med mange folk og i flere år formann i Palestinakomiteen – jeg ble en gang kontaktet av det hemmelige politiet i Norge og spurt om å være informant for dem!
Forespørselen ble avslått. De sa slikt ikke var problem. Andre – som Karstein Tveit – og Harald Stanghelle – sa de, kom med rapporter til dem etter sine reiser i Midtøsten.
Galt eller ikke galt? Og var det sant eller ikke? Jeg bare nevner det. Eventuelt godt å vite.
Konklusjon
Odd Karsten Tveits bok er en lettlest bok, men lite å bli klok av! En standard bok med gjengse oversikter. Lite å hente lærdom av til forståelse og innsikt. Det blir konklusjonen.
Trond Ali Linstad
