Takk til Ola Wam, som fører videre diskusjonen om Palestinas framtid – og ved det gir anledning til å peke på grunnleggende sannheter om Palestina, forsømt av mange, også den såkalte venstrebevegelsen her i landet. Illusjoner er blitt fremmet om en «to-stats-løsning» i Palestina – der okkupantmakten Israel skal gi fra seg okkuperte områder, for en palestinsk «stat».
Da kjenner man ikke tenkningen bak Israel! Og videre – at «boikott» skal bevirke endringer i Israels politikk henimot en mer human Palestina-politikk. Også dette en falsk forhåpning! Det gode ved disse innspill – begge sidespor – er at de holder fokus på Israel! Det er nødvendig og viktig.
Til grunnleggende sannheter om Palestina, som må framheves for å forstå Israels karakter, mål og handlinger – og vi får hjelp av Israels statsminister Benjamin Netanyahu, i tale til det israelske parlamentet (Knesset) om Israels planer om å annektere store deler av den palestinske Vestbredden:
Han sa planene representerer «enda et strålende kapittel i sionismens historie». (The Guardian Int. 17.05 2020.)
Sionismen? Viktig referanse for å annektere store områder av Palestina, altså! Og, som vi vet, for å fordrive – som har skjedd – hundretusener av palestinere i etnisk rensing, da Staten Israel ble til i 1948!
Sionismen – ideologiske grunnlag for Staten Israel – er av FNs Hovedforsamling vurdert som «en form for rasisme og rasediskriminering» (res. 3379) – og det er riktig.
Palestinere er ikke ønsket i Staten Israel! Israels statsminister Benjamin Netanyahu har gjort klart at: «ikke en eneste palestiner» skal bli med i annekteringen av de palestinske okkuperte områdene. Det er tradisjonell israelsk kolonialisme: maksimalt palestinsk land, men uten palestinere.
Hva med palestinere i landet? «Israels sjefsrabbiner Yitzhak Yosef sier at bare jøder har rett til å bo i Israel … Samtidig framholder han at når noen ikke-jøder får bo i Israel, så er det fordi de er tjenere for den jødiske befolkningen.» (Vårt Land 01.04.16) Skremmende, men sant!
To-stats-løsning og boikott er lov å diskutere – det er ikke «farlig». Men sionisme skal man ikke røre ved, det er et utfordrende – klargjørende og avslørende – tema, som det skal legges lokk på. Og, om du tar det opp, møtes du med angrep om «antisemittisme», for sionisme-debatten ønskes død.
Til Ola Wam: Du har en uvanlig tilnærming til Palestina og Palestina-konflikten – peker på palestinernes problem ved ikke å få økonomisk støtte fra USA og Israel (for øvrig også fra Norge, som nekter støtte) og skriver det kan bety at palestinerne kan komme til å velge å flytte ut av Palestina. Sitat: «Palestina kan derfor komme til å bli et sted få palestinere ønsker å bo i.» Og som mulig resultat, skriver du: «Slutten for Palestina?» (Klassekampen 23. mai og 8. juni.)
Men, Ola: Hva med å stole på palestinerne? For dem er dette med å forbli i landet et overordnet mål! De vet Israel at vil ha dem bort – som i 1948! Og, forresten, hvor skulle millioner palestinere flytte – til Jordan?
Palestinerne har rett til å vende tilbake.
Trond Ali Linstad
Innehaver av Palestinsk Fortjenstmedalje
og Jødisk Ærespris (Neturei Karta)
linstad@urtehagen.com
