Vårt Land anmelder 13. januar sogneprest Wilhelm Friman Koren sin bok En reise til det Hellige Land, anno 1881, tilrettelagt av Elin Elkouby. Boka beskriver en reise til Jerusalem i det nevnte året (1881).
Anmelderen fremfører at boka om reisen, gir «viktige historiske opplysninger», om det landet «vi i dag kjenner som Israel». Lite av disse opplysninger fremkommer i anmeldelsen, annet en at Galilea kan være henrivende vakkert, fra naturens side, og Judea trøstesløst. Elin Elkouby derimot, viser til en reiseskildring av Mark Twain, The innocents abroad», fra 1869. Der omtales Det hellige Land, forteller Elkouby, som «folketomt og neglisert».
Det er viktig å korrigere dette, eller i hvert fall å bringe motforestillinger til det. For det kan dreie seg om «historiske opplysninger», slik anmelderen også skriver. La meg derfor vise til andre reiseskildringer, fra samme tid eller tidsepoke. Om landet som den gangen var Palestina, skal vi se, og som vi i dag «kjenner som Israel».
I Handbook for Travellers in Syria and Palestine». Murray, London 1868, står blant annet dette å lese, om befolkningen i landet: ?De jøder som bor i Palestina, er fremmede. De har kommet hit fra nesten hvert eneste land i verden. De bor nesten utelukkende i de fire hellige byene: Jerusalem, Hebron, Tiberias og Safet.» Det totale antall innbyggere i Palestina, ble anslått til rundt 1.300.000.
I Palestine and Syria. Handbook for Travellers. Karl Baedeker. London 1898, omtales jernbanen fra Jaffa til Jerusalem, og en påbegynt jernbane fra Haifa til Damaskus. Jaffa berømmes med sine 35 000 innbyggere, derav 23 000 muslimer, 5 000 kristne og 7 000 jøder. Byen drev betydelig handel, og «eksporterte appelsiner og andre frukter, mais, sesam, vin, såpe og ull, for en verdi av 8 millioner fr. i 1895».
I Cook´s Tourist´s Handbook for Palestine and Syria. London 1911 (se faksimile), heter det om Palestinas folk: ?De nåværende innbyggere i Palestina er en blanding av flere folk. De dominerende og mest tallrike er muhammedanerne ?» Anslag jøder i landet varierer, står det, men et rimelig anslag synes å være «rundt hundre tusen», og «hovedsakelig fra Spania, Polen, Russland og Tyskland», nå innbyggere i «Jerusalem, Hebron Tiberias, Safad, etc.»
I New Guide to the Holy Land. Meisterman. London 1923, roses også Jaffa; «Yafá, den skjønne», for sine vakre frukttrær. Det står: «Utallige appelsintrær, trær for granatepler, sitroner, fiken og mandler, palmer og andre frukttrær, danner tette lunder, og mellom dem reiser det seg vakre landsbyer. Når trærne blomstrer kjenner man duften av dem på flere kilometers avstand.» Boka anslår byens befolkning til ca. 50 000, «ikke medregnet ca. 1 000 sionistiske innvandrere, hovedsakelig fra Russland og Polen», men ellers fordelt slik, står det: «32 000 muslimer, 12 000 jøder, 1 600 katolikker og andre.
Palestina – med vakre og frodige områder, og sikker med andre golde, men slik så Palestina ut, hva angår både land og folk, før «det vi i dag kjenner som Israel». Og hva skjedde i mellomtiden? Det er et politisk spørsmål. Som må kunne diskuteres.
