I en stort oppslått kronikk i Klassekampen 5. januar gis Elisabeth Reehorst plass i nesten over to hele sider! til å fremme dette budskapet: Palestinerne bør gi opp kampen; de har tapt! La ligge all gammel urett!
Spør «verdenssamfunnet» og FN om å utarbeide en fredsavtale, og så stole på at «internasjonale styrker» skal sikre at alle folkegrupper innenfor nåværende grenser (Israel og Palestina) «skal behandles likeverdig». Reehorst er «fullstendig overbevist» om at «verdenssamfunnet» skal støtte dette og bidra til fred.
Les det en gang til! Vær sikker på du får med deg alt! Mer forblindete og villedende tanker støter man sjelden på.
1.) «Verdenssamfunnet»! Om ikke det har lenge nok har kunnet bidra til fred i Palestina? USA, England, Frankrike og andre har vært ledende i det. Er ikke USA temmelig lammet av det vi kan kalle jødisk lobby? Hva er den lobbys interesser?
2.) «Internasjonale styrker»! Hvem vil være ledende i dem? Palestina-venner eller støttespillere for Israel?
3.) «Folkegrupper skal behandles likeverdig.» Hvem er det som vil motsette seg det; blir ikke det sionistiske jøder?
Da nærmer vi oss problemets rot. Hva har i ti-år hindret fred i Palestina? Er det ikke på tide vi setter fokus på det? At hindret er denne tenkning: Det er én befolkningsgruppe som skal «eie» landet; det er grunnleggende i deres tro. Når den gruppen; jødene, tar «tilbake» landet, så en det kun en «gjenfødelse» av de! Landet kan aldri kunne gis til andre (med mindre gruppen taper det i strid). Gruppen ser seg selv som eksklusive, spesielle med særegne rettigheter. Andre; arabere/palestinere, har ikke samme verdi; de blir diskriminert på de fleste områder.
Skal «verdenssamfunnet» gjøre noe med dette; innenfor de rammene som nå er gitt? La «internasjonale styrker» skape fred mellom gruppene; etter at palestinerne har gitt opp kampen? En forunderlig og bevisstløs tanke! Som bare vil tjene Israel; med lokk på den grunnleggende konflikten.
«Den palestinske regjeringen får flertallet i folket med seg på at det er bedre å stoppe å gi opp nå, enn å vente på at resten skal bli fordrevet og drept», skriver Reehorst. Er det statsminister Netanyahu som hun gjør avskrift av?
Tanken er selvsagt død. Mest er den uvitende og tøvete. Palestinerne vil fortsatt kjempe; det skal gå opp og ned i striden. Det har vært vanskelig i noen ti-år, men ting vil alltid endre seg. Når noen i sinne, sorg og fortvilelse tar en saks og retter den mot andre; undertrykkeren, sier det noe om kraften bak. Den kan man ikke blåse ut.
Palestinerne vil stride og seire. Israel, dette hyper-bevæpnete området omgitt av en lokal verden som Israel i ti-år har provosert, skal med palestinerne få dem over ende; i mellomtiden blir det å vente.
