Forfatteren Herman Willis får neste to hele sider i Aftenposten (30. november) til å presentere sitt positive syn på Israel, med blant annet disse argumenter: Når Israel okkuperer arabisk land, er det ?selvforsvar?. Muren som er bygget på palestinsk mark, er reist for å skape ?trygghet?. Og: Israel er demokratiets ?spydspiss?. Slike påstander kunne vært hørt i en tidligere tid, for de fleste vil nå vite bedre.
Ta spørsmålet om demokratiet. Israel er ikke ?demokratisk?. De som ikke er jøder i Israel, det gjelder først og fremst palestinere, har ikke de samme rettigheter som jøder. De er diskriminert på en rekke områder, av grunnleggende betydning for deres liv: i rett til bosetting, rett til arbeid og rett til likhet for loven. Palestinerne er diskriminert når det gjelder rett til bosetting, og arbeid ved at 92 % av jorda i Israel er statseid og blir administrert av Den israelske landmyndighet, etter reglene til Jødisk Nasjonalfond. Dette fond nekter enhver som ikke er jødisk, retten til å bo, åpne forretningsvirksomhet og ofte også å arbeide på denne jord bare fordi han ikke er jødisk. Palestinere har heller ikke de samme rettigheter for loven. Det kommer til uttrykk på en rekke områder, men klarest når det gjelder ?Loven om tilbakevending?. Den loven gir enhver person som offentlig er godkjent som ?jøde?, automatisk rett til å slå seg ned i Israel. De mottar samtidig statsborgerskap, og får tilgang til en rekke økonomiske fordeler, som palestinerne ikke har.
Palestinske flyktninger med røtter i landet fra hundrer av år tilbake, nektes retten til å vende tilbake. Men polske, russiske og amerikanske jøder blir gitt den ?retten?, og til å leve i Israel – demokratisk for jøder.
