Hva kan vi trekke av lærdommer, etter Israels massakre i Gaza?
Dette blir noen punkter:
Ordbruk
Det er berettiget å bruke ordet massaker, blodbad eller nedslakning, når Israel med det mest moderne flyvåpen, uhemmet og uten motstand, har sluppet tusentalls bomber over Gaza, et av de tettest befolkete områder i verden, der slum og flyktningeleire preger dagliglivet til halvannen million mennesker. 85 % av Gazas befolkning er flyktninger, og 50 % er barn. Disse sivile Gaza-boere, og deres representant Hamas, har overhode ikke hatt noe å stille opp mot bombene som faller, annet enn å sitte i ro, og håpe bombene ikke treffer dem! Det har vært en situasjon av masseslakt, der Israel ? suveren i luften ? har kunnet gjøre som de vil! Mens målet; Gaza-boere (militante og sivile) bare har kunnet håpe på å unngå døden, og ødeleggelse av alt de har.
Ansvar
Ansvaret har ligget på Israel, uansett hvilken vei vi ser det. Israel okkuperer Gaza i følge internasjonale rett. Israel kontrollerer grenser, luftrom og kystlinje. De bestemmer over elektrisitet og vann. Israel har plikt til å ivareta Gazas befolkningen! Det har Israel på ingen måte gjort. Tvert om har Israel ? siden Hamas vant valget i Gaza ? forsøkt å sulte befolkningen ut, for å ?straffe? den for støtten til Hamas. Slik kollektiv avstraffing er forbudt, etter internasjonal lov. Og så kom invasjonen.
Israel er okkupantmakt. Det er lov til å gjøre motstand mot okkupasjon, også med militære midler. De primitive raketter, stort sett hjemmelagete, som palestinere og Hamas (men mest Islamsk Jihad) temmelig hjelpeløst og i frustrasjon har sendt inn mot israelske mål, har gjort relativt liten skade.
Det var inngått våpenstillstand og en avtale om ?ro?, mellom israelske myndigheter og Hamas. Israel brøt den avtalen! I følge avtalen skulle Israel lempe på blokaden av Gaza – men Israel skjerpet blokaden! Partene skulle ikke angripe hverandre – men Israel fortsatte med å drepe Hamas-representanter! Slik ble avtalen brutt! Hamas formaliserte dette, når de midt i desember påpekte at avtalen ikke lenger gjelder.
Lærdommer
Dette blir lærdom fra massakren: Israel insisterer på overmakt, i alle forhold når det gjelder palestinerne. Det skal også gjelde i ?forhandlinger?; palestinerne må godta hva de får.
Det er ikke plass for ?rettferdighet?. For hva er rettferdig i konflikten? En gang eide palestinerne hele landet, mellom Jordan og havet. Palestinas jord var deres jord! Men innvandrere (jøder) på flukt i Europa, tok over det meste av landet. 78 % av det opprinnelige Palestina utgjør nå staten Israel. Og 54 % av (den palestinske) Vestbredden er tatt over for (jødiske) bosettinger. Kan det gjenskapes rettferdighet i Palestina?
Da må palestinerne få kontroll over sitt land! Palestinske flyktninger må få vende tilbake. Gaza har vært okkupert av Israel i mer enn 40 år! Skal vi lytte til Gazas stemme?
Da må vi gi ordet til Hamas, folkevalgt i Gaza. Om løsningen i Palestina: – Vi kan godta en statlig føderasjon, med jøder som frie samfunnsborgere, og med like rettigheter for alle. Vi skal ikke drive jødene ut. Men vi vil ikke godta en jødisk stat (med et rasistisk lovverk som rammer palestinere)! Jøder må leve som borgere i en palestinsk stat. (The Middle East, april 2008.)
Det er et stykke igjen til den løsning! Og veien går gjennom nye massakre. Men målet om en énstatsløsning, for både palestinere og jøder, er den eneste som kan gi fred.
