USA og Israel arbeider for regimeendring Palestina. De får hjelp fra noen andre, vestlige stater. Hamas skal støttes, av flere grunner.
Hamas er bærende regjeringsparti i de okkuperte palestinske områdene, Vestbredden og Gaza. De vant en overlegen seier ved åpne og frie valg. De ivaretar det undertrykte palestinske folkets ønsker. Derfor krever de respekt, så sant vi godtar palestinernes valg, og deres rett til å velge sine representanter, selv under israelsk okkupasjon. De er en legal institusjon; palestinernes valgte representasjon. Vi bøyer oss for det.
Hamas i regjering er ikke identisk med Hamas som parti. I den Hamas-dominerte regjeringen fins også uavhengige ministere. Det vi blir bedt om, er å akseptere denne folkevalgte regjeringen, som riktignok er dominert av Hamas, men som også består av andre elementer, som vil bedre palestinernes liv.
Hamas gikk til valg på et valgprogram, som ikke er identisk med Hamas sitt charter («grunnlov»). Det er valgprogrammet som forplikter Hamas i regjeringsposisjon. Det er det som skisserer hva som skal gjøres, med eller uten vår støtte. Fortrinnsvis med vår støtte, om vi vil opptre respektfullt mot palestinerne.
Er det på sin plass å minne om at palestinerne er blant de mest undertrykte folk i dag? Mer enn halvparten av palestinerne er fordervet, som resultat av etnisk rensing fra sionistiske jøders side. Disse har tatt det meste av landet, og opprettet sin egen stat, Israel, på palestinernes bekostning. Forholder det seg ikke slik?
Nå stilles det krav til den palestinske regjeringen, om å avstå fra vold (!) og anerkjenne den israelske etableringen (på palestinsk jord), mens ingen tilsvarende krav stilles til Israel. Er det rart Hamas-regjeringen avviser dette? Vi bør støtte dem i deres standpunkt.
De er standhaftig mot okkupasjon. Og vil bekjempe korrupsjon. De står mot anarki og lovløshet, og ønsker også hjelp fra de store familiene, fra klaner og fra mukhtar`ene (lokale ordførere) til å gjenreise det raserte samfunnet.
Hamas i regjering har gjort det klart at de ikke vil tvinge sin visjon om et islamsk samfunn på det palestinske folket. Visjonen er nedfelt i charteret. Men det er regjeringen vi er bedt om å støtte.
Samtidig kan reflekteres over charteret. Som baserer seg på Islam. Og som uttrykker den endelige drøm, i et språk som kanskje kan virke fremmed for en som ikke kjenner Islams historie, og hendelser som er knyttet til den.
Det kan gjengis punkter fra charteret, som man kan finne skremmende. Men man trekker gale slutninger om man refererer isolerte uttalelser, uten å se sammenhengen.
Noen vil si at Hamas er «mot» jødene? (Slik vi i Norge, under okkupasjonen, var «mot» tyskerne?) Men la oss vise til charterets artikkel 31, som slår fast at muslimer, kristne og jøder skal leve sammen i sikkerhet og trygghet.
Vi kan peke på Koran-sitatet i samme artikkel, som pålegger muslimer å «vise vennskap» – og det gjelder i forhold til alle – med mindre de har fordrevet deg (slik som sionistene har gjort).
Slik skiller charteret mellom jøder og sionister.
Vi kan også vise til charterets artikkel 7, der det slås fast som Guds vilje, at det skal finnes muslimer, jøder og kristne, som skal «kappes om å gjøre det gode», og la Gud avgjøre forskjeller mellom seg.
Charteret kan iblant virke bastant og unyansert, med ting som vi vet er feil. Men mye bør gi grunn for ettertanke.
Og til spørsmålet om Hamas i regjering: Den gjør vi rett i å støtte.
