Jeg er nettopp kommet tilbake fra en konferanse i Sør-Afrika. Temaet var Midtøsten. Mitt innlegg åpnet, og sluttet, med henvisning til terroren her hjemme; bomben ved regjeringskvartalet, og massedrapene på Utøya.
De fleste deltakere, og publikum, var informert om den høyreekstreme Breivik, og terroren han hadde sluppet løs. De uttrykte kondolanse.
Mitt innlegg gjaldt situasjonen på den tiden da staten Israel ble til. Jeg snakket om bombingen av Hotell Kong David, sentralt i Jerusalem, og den gang nervesenter for administreringen av Palestina. 91 mennesker ble drept, og 46 ble skadet i et terrorangrep utført av ?den militante høyresionistiske undergrunnsbevegelsen Irgun? (Wikipedia). De hadde plantet en bombe på stedet der regjering og administrasjon holdt til. Det skjedde 22. juli 1946 ? og merk datoen for ?vår egen? terror! Målet var å vinne kontroll over Palestina. Det var Staten Israel som skulle bli til.
Jeg snakket om andre massakre, utført av de samme ?høyreekstremister?, i den hensikt å drive palestinerne ut. For dessverre, var det mange slike. Et eksempel er Deir Yassin, en palestinsk landsby utenfor Jerusalem. Den ble angrepet høyresionitiske grupper for å skape frykt i den palestinske befolkningen. Mer enn hundre palestinere ble drept, deriblant kvinner og barn. De ble skutt ned med kaldt blod ? ikke ulikt det som skjedde på Utøya. Eller palestinerne ble drept med granater, som ble kastet inn i deres hjem. Dato for den massakren var 9. april 1948 ? en dato vi også kjenner her hjemme.
Etter dette flyktet palestinerne i panikk. Menachem Begin som ledet operasjonen, og senere ble statsminister i Israel, har uttalt at uten Deir Yassin, ville Staten Israel ikke blitt til.
Tilbake i Norge leser jeg om varmen, omfavnelsene og støtten som alle gir til hverandre. Om blomsterhav, begravelser og sorg, som vi alle er delaktige i. Det er enestående og flott! Samtidig spør jeg meg selv hva som kunne ha skjedd, og islamister hadde stått bak terroren, og tenker på de hijab-kledde jenter som ble slått ned på Grønland, og de muslimer som ble kjeppjagd på Majorstua, da man først trodde at islamister sto bak.
Ja, hvor ?gode? er vi egentlig, når det kommer til stykke? Hvor går grensen til – selvgodhet? Og: Lever vi i en ?boble? ? med fokus mest på egne liv? Glemmer vi uretten der ute ? historisk som den i Palestina, og i nåtid som, ja mange steder. Ansvar og moralsk engasjement, også ut over egne grenser, bør bli konsekvens av den hjemlige terror.
