Israels ambassadør til Norge, Raphael Schutz, skriver i Aftenposten 25. November; ?De arabiske borgernes jevnbyrdighet i den jødiske og demokratiske staten Israel er forankret i Israels uavhengighetserklæring.? Den erklæring er et interessant dokument, som sier mye og den israelske staten.
Blant annet leser vi dette: ?Staten Israel skal være åpen for jødisk innvandring og for å bringe inn de i exil.?
De i eksil henspeiler på jøder. Staten Israel er primært for jøder, og skal bringe inn jøder. Men hva med araberne; palestinerne, og deres rettigheter? Rundt 20 prosent av befolkningen i Israel er arabere; muslimer og kristne. De mangler en tilsvarende rett.
Rundt 800 000 palestinske arabere ble drevet ut/flyktet (i følge FN) da staten Israel ble til. FN har slått fast deres rett til å vende hjem. Israel nekter dem den retten. Men enhver som er anerkjent som jøde i verden, kan fritt flytte inn og bli etablert, i den israelske staten.
Er dette tilfeldig? Eller stikker diskrimineringen dypt? Den israelske uavhengighetserklæringen utroper Theodor Herxl som statens «åndelige far». Herzl skrev i sine dagbøker, om araberne i Palestina, at han ville «oppmuntre» dem til å flytte ut av den israelske staten ved blant annet å «nekte dem arbeid». (Theodor Herzl?s Tagenbucher, Vol. II, s.24).
Israel ? en stat jødisk og demokratisk? Nei, neppe det.
