Hva får unge mennesker, kvinner og menn, til å feste sprengstoff til kroppen, og detonere seg, for å ramme andre i ekstreme motstandsaksjoner?
Slik som blant andre disse har gjort: Fouad Hurari, Wafa Idris, Saeed Hotary, Ayat Akhras, Nidal Daraghni, og andre.
– Vår palestinske nasjon er en nasjon i sinne og opprør, skrev psykiateren Eyad Sarrag (Time Magazine, 8. april). Og fortsatte: – Hva som bringer unge mennesker til slike handlinger, er en lang historie med ydmykelser og et ønske om hevn. Vi bærer alle på den.
Han pekte på at dette sinne og opprøret har utviklet seg siden 1948, da den israelske staten ble til. Vestbredden og Gaza har vært okkupert. Palestinerne har vært fortløpende ydmyket.
– Og, kan vi føyer til, tidvis også massakrert.
De lever under den israelske krigsmakten, som har skapt palestinernes opprør. Opprøret vil bestå så lenge undertrykkingen består.
Israel kan fortsette å bombe, og forsøke å undertvinge palestinerne, frarøve dem nasjonale rettigheter og motvirke den palestinske staten. Det vil ikke føre fram.
Det skal ikke gi fred, bare mere sinne og opprør.
– Og flere selvmordsbomber.
Palestinerne har funnet et våpen, dødelig effektivt mot den israelske makten. De kan hente det fram når de vil. Kanskje legger de det vekk nå, i møtet med den fremrullende Sharon, men bruker det når de ønsker.
De har på en måte tid. For historien, tror vi, arbeider for dem.
