Se på det vedlagte bildet: Hva lyser ut av øynene til disse jødiske settlerne, på okkupert jord i Palestina? At de mobber, er et for svakt ord. De viser en absolutt forakt, eller skal vi kalle det hat, mot den palestinsk-arabiske kvinnen.
Besværlig må det så visst være, å leve med slike settlerne, som er ute etter å ta palestinernes land.
Mobbing, forakt eller hat: Men hvor har de det fra, de sionistiske settlerne? De unge menn på bildet har studert jødiske skrifter, der jøder dessverre blir fremstilt som noe eksklusivt, utvalgt. De skal være av en høyere orden, og stå Gud nærmere enn andre, og således være gitt dette landet; Palestina, der andre, som skriftene deres sier, egentlig skal drives ut. Trekkes dette ut i det ekstreme, og sionistene gjør nettopp dette, så ender man som personene på bildet, med mobbing, forakt eller hat.
Se også på det andre bildet, hvordan selv barn blir lært å følge opp dette, med mobbing, forakt eller hat mot ikke-jøden; den innfødte arabiske kvinnen. Sammen med deres voksen-personer.
Så kan man spørre hvor dette skal ende. Ikke med fred, i hvert fall! Sionismen ? og Israel er sionistisk! ? kan ikke gi fred i Palestina. Sionisme gir konflikter og krig! Israel blir drivkraft for dette. Det følger bare, av tingenes vesen.
Og videre, til bildet hvor jødiske barn skiver «hilsen» til palestinere; barn i Gaza, kanskje? Eller til libanesere? Deres «hilsen» skal falle ned blant sivile. Og mange skal huske dem! Men ikke med varme eller glede. Snarere tvert i mot. Og de tror, de jødiske sionister, at deres vei skal kunne gi fred?
