Noen klargjørende punkter til dette spørsmålet.
Jødene fordømmes i Koranen fordi de har gått mot Guds vilje, har lagt til side Hans bud, tar seg til rette på tvers av budene og ser på seg selv som ”utvalgte”, med særlige rettigheter. Koranen fordømmer jødisk eksklusivitet og hovmod. Den sier alle er like for Gud! Fortrinn har bare den gudsfryktig.
Dersom de bare var jøder! sier Koranen. Det vil si: Om de bare fulgte Hans bud, klargjort for dem i Tora`en! De skulle ikke ha noe å frykte. Men jødene – flertallet av dem – har valgt en annen vei, i strid med budene fra Moses, og senere profeter.
Hvem er ”troende”? Det kan diskuteres. Koranen omtaler troende som slike som er ydmyke i sine bønner, vender seg bort fra tomt prat, gir til dem som trenger det, lever sømmelig og overholder forpliktelser. Og advarer oss mot å si om andre, at de ikke er troende. Bare Gud vet! Et sitat i den anledning: ”De som tror (ved denne Bok, Koranen), og de som er jøder, kristne og sabeere, ja, hver som tror på Gud og Den siste dagen og gjør det som er rett, skal ha sin lønn fra Herren. Verken frykt eller sorg skal ligge på dem.”(2,62) De er blant de rettferdige.
Og hvem er så ”vantro”? Det arabiske ordet er kufr, som henspeiler på gudsfornektelse. Koranen ser ikke på jøder (eller kristne) som kufr, vantro, noe sitatet over viser.
Et annet viktig ord er mushrik; en som sidestiller andre med Gud. Koranen avviser disse. De inngår i dette sitatet: ”Mellom de som tror (ved denne Bok), jødene, sabeerne, de kristne, zoroastrierne og de som sidestiller andre med Gud (i betydningen mushrik) vil Gud treffe avgjørelse på Oppstandelsens dag.” (22,17) Altså: Jøder (og kristne) omtales i en annen gruppe enn mushrik. Islam kan inkludere dem.
Jødene som var et religiøst ”folk”, med oppgave å vitne om monoteismen, er nå henfalt til sjåvinisme og nasjonalisme, slik vi ser det uttrykt i det eksklusive Israel. Palestinere undertrykkes og fordrives. Menneskerettigheter settes til side. Dette må vi motsette oss! I legale former.
