«Trenger vi en handlingsplan mot jødehat?» spør Vårt Land på debattsiden 9. november. Det gjør vi sikkert! Samtidig må den være saklig.
Og klart skille mellom det som er jødehat, altså motvilje eller avvisning av en religion eller folkegruppe; motvilje eller avvisning av sionismen, som en politisk ideologi; og motvilje eller avvisning av staten Israel. Ellers kommer vi galt av sted.
Eller er det for eksempel naturlig at et sentralt jødisk merke; davidstjernen, hører til på det israelske flagget? Når dette flagget, med det jødiske merket, er symbol over illegale jødiske bosettinger på den okkuperte Vestbredden, følger israelske soldater som driver bort palestinere, og er festet til israelske tanks på vei inn i Gaza eller andre palestinske byer? Da skal vi fremme jødehat.
«Slutt å drepe palestinske barn!» Replikken falt på et fly til Oslo fra New York. Jeg hadde invitert til Norge to antisionistiske jøder, fra organisasjonen Neturei Karta («Jøder mot sionismen og staten Israel»). De to bar tradisjonelle jødiske klær, med sorte hatter og frakker, og hadde lange hårlokker ned langs ørene. En norsk medpassasjer hadde lent seg mot dem, og kommet med den replikken.
Her var den missplassert; de to jøder var mot Staten Israel. Som de mener er i strid med judaismen. Men medpassasjeren så ikke skillet, for ham var de ett; jøder, sionisme og staten Israel. Og det skal gi motvilje til jøder.
