«Den 6. Internasjonale konferanse til støtte for den palestinske intifada» ble nylig avholdt i Iran. Her er korte utdrag fra talen til Irans leder Ayatollah Khamenei.
I Guds navn, Den barmhjertige, velvillige
Stor uro i regionen
Denne konferansen holdes på en svært vanskelig tid for verden og for regionen. I disse dager er denne region – som alltid har støttet det palestinske folket – rammet av stor uro og krise.
Pågående kriser i mange islamske land i regionen har bidratt til at støtten i det palestinske spørsmålet og det høye ideal om frihet for Al Quds, er blitt undergravd.
De som har skapt det sionistiske regimet, Israel, står bak mye av den uro som er tilstede i regionen.
Politisk støtte til Palestinas folk
Betydning av å gi støtte til det palestinske folket skal ikke bli neglisjert. Tvert om har det en spesiell betydning i dag.
Selv om muslimer og andre som søker frihet, har forskjellige meninger og syn, kan de samle seg om det målet som er Palestina og nødvendigheten av å frigjøre det.
Brutal undertrykking av det palestinske folket, fengsling av utallige personer, ran og drap på folk, okkupasjon av land som tilhører den palestinske nasjonen og etablering av settlements på dem, tiltak for å endre karakter og identitet på den hellige byen Al Quds (Jerusalem), Al Aqsa-moskèen og andre hellige islamske og kristne steder, strir mot innbyggernes grunnleggende rettigheter. Mange andre overgrep vedvarer.
Tålmodig, men kraftfullt og bestemt
Det stolte palestinske folket har fortsatt sin kamp tålmodig, men kraftfullt og bestemt. Innspill om «kompromisser» er blitt fremmet med en falsk unnskyldning om realisme og nødvendighet av å oppnå et minimum av rettigheter.
Den islamske republikken Iran har alltid understreket det feilaktige ved strategier om kompromisser og advart mot deres skadelige konsekvenser og alvorlige skade.
Det sionistiske regimet ble formet på en måte så det ikke kunne unngå å søke dominans, undertrykke andre og krenke palestinske rettigheter.
Den urettmessige enheten som er det sionistiske regimet, Israel, vil fortsatt eksistere bare om det kan bygge på ruinene til Palestinas eksistens og identitet.
Så lenge Palestinas navn og minne, og skinn fra nasjonens samlete motstand, lever videre, er det ikke mulig for den sionistiske enheten, Israel, å bli grunnleggende styrket.
«Kompromisser» legitimerer undertrykkeren
Problemet med «kompromisser» er ikke bare at det legitimerer et urettferdig regime ved å krenke en nasjons rett. Det er i strid med Palestinas rettmessige status, og tar ikke hensyn til den sionistiske statens ekspansjonistiske, undertrykkende og grådige karakter.
Påstand om at den flere ti-år gamle væpnete motstanden ikke har hjulpet Palestina til å oppnå målet om frihet, og at metodene derfor må endres, har ikke sant grunnlag.
Svaret til slik påstand er: Selv om motstanden enda ikke har klart å oppnå sitt endelige mål – full frihet for Palestina – har den sikret å holde spørsmålet om Palestina i live. Vi kan spørre hva ville skjedd med Palestina-spørsmålet om motstanden ikke eksisterte.
All ære til motstanden
Det er derfor vesentlig å hylle motstanden, ære og minnes den og de kjempere som knyttet seg til motstanden fra begynnelsen av, mot etableringen av det sionistiske regimet, og som holdt oppe motstandens flagg og ga det videre til fremtidige generasjoner ved å ofre sitt liv.
Vi ærer heltene fra Gaza-krigene som sto fast i motstand: kjempere fra Islamsk Jihad, Hamas, Fatah, Folkefronten for frigjøring av Palestina og andre som spilte viktige roller i disse krigene.
Samlet støtte til Palestina
Den palestinske motstanden er for alvorlig og verdifull til å bli dratt inn i motsetninger mellom islamske og arabiske land eller indre, etniske eller formelle forskjeller som finnes i de enkelte land.
Å støtte den palestinske motstanden er en plikt for hver enkelt av oss. Ingen har rett til å forvente noe tilbake for å støtte motstanden. Den eneste forutsetning for støtte er at støtten kan forventes å styrke Palestinas folk og dets motstand.
Vår støtte til motstanden er prinsipiell og grunnleggende. Den er ikke knyttet til enkelte grupper. Vi er med enhver gruppe som er besluttsom i motstanden, men grupper som forlater den vei, har beveget seg bort fra oss.
Det er visse forskjeller mellom palestinske grupper, men det er ikke unaturlig og nødvendigvis galt så lenge det ikke rører ved palestinske grunnleggende mål.
Nasjonal enhet baser på stridig motstand er nødvendig for Palestine.
