Robert Fisk regnes som verdens fremste krigsjournalist. Han skriver for den velkjente britiske avisen The Independent. Nylig deltok han på et møte i Oslo, arrangert av Amnesty International og Institutt for Menneskerettigheter.
Jeg fikk bare noen ord med ham på møtet, og må forholde meg til det han skriver. For eksempel om Midtøsten-problemet, som er hans spesialfelt.
Han hevder: Amerikanske pro-israelske lobbyister ? korridorpolitikere og pressgrupper for Israel, altså ? ?bestemmer USAs Midtøsten-politikk.? (The Independent, 27.01.98)
Sterke ord! Amerikansk politikk styres altså ikke på demokratisk vis, av demokratiske organer, men av makt- og interessegrupper, til fordel for den israelske staten!
Vi kan si at to forhold påvirker USAs Midtøsten-politikk:
Amerikanske stormaktsinteresser. USA ønsker overoppsyn med de viktige oljerikdommene. Disse er nødvendige for USA selv, og for USAs europeiske og asiatiske allierte. USA har flere ganger vist at landet er villig til å gå til krig for å sikre sin innflytelse i denne delen av verden.
Israel er medspiller. Israel vil også krige for å motvirke endrede maktforhold som kan true israelske, men også amerikanske, interesser.
Hvert år mottar Israel rundt 3 milliarder dollar i økonomisk og militær hjelp fra USA. Ingen annen stat får noe tilsvarende. Sett med amerikanske øyne er dette en god investering, for å stabilisere et livsviktig område.
Dette blir et problem når et annet forhold spiller inn, nemlig:
Den pro-israelske lobby. Den tenderer til å sette israelske interesser over amerikanske. Vi har sett konflikt mellom disse to i den senere tid:
Amerikanske posisjoner i Midtøsten er tjent med press for at Israel skal etterkomme Oslo-avtalen og avgi landområder til palestinerne. Dette ville styrke USA i forhold til de arabiske landene, uten å svekke båndene til Israel. Midtøsten forblir under USAs vinger.
Men da USA truet med ny Gulfkrig, avviste arabiske land å alliere seg med USA. Tilliten til USA manglet. Det forelå intet slikt amerikansk press mot Israel, fordi den pro-israelske lobbyen er så sterk.
Nå driver den intens kampanje for å hindre ethvert krav til Israel i retning av å imøtekomme palestinerne. Israelske tjenestemenn og amerikanske jødiske ledere mobiliseres for å blokkere ethvert press (Int. Herald Tribune, 06.03.98).
Kanskje vinner de fram. For amerikansk politikk i Midtøsten er i de siste årene blitt stadig mer påvirket av pro-israelske krefter. Ta utviklingen i språkbruk: Under president Carter ble jødiske bosettinger kalt ?ulovlige?, under Reagan og Bush ?hinder for fred?, og senere bare ?kompliserende? faktorer. (The Guardian, 22.12.96)
I dag har USA forlatt motstanden mot bosettinger i okkuperte områder. (The Independent, 27.02.98)
Israel styrkes, med støtte av de sionistiske lobbyistene. The Independent skriver (10.09.97): ?Av amerikanske presidenter i dette århundre er Clinton sannsynligvis den som er mest avhengig av jødisk støtte.?
Jøder er en viktig velgergruppe og bidragsytere til Clintons kampanjer. De innehar viktige posisjoner. Slikt oppmuntrer ikke til å øve press på Israel. Tvert imot er lobbyistene en hemsko for USA i å balansere Israel mot den arabiske siden.
Israel bomber for eksempel Sør-Libanon. ?Hvorfor tier den amerikanske regjering?? spør The Independent (21.04.96). Og svarer: ?For å unngå vrede fra organiserte, amerikanske jøder.?
De finnes i og utenfor regjeringen, og har betydelig makt.
Utenriksminister, forsvarsminister, finansminister ? de viktigste ministrene er jøder. Sentrale ambassadører er det samme. Og flertallet i presidentens sikkerhetsråd. Spesialutsendingen for fred i Midtøsten er jøde, den nasjonale sikkerhetsrådgiveren likeså.
Kanskje er de også sionister, som mange jøder. Og støttespillere og fortropp for Israel.
