Slutt med å snakke rundt grøten, fremme paroler som ikke treffer, stille mål som ingen ting endrer – i Palestina-debatten! Tomme ord som ikke er annet enn utvist engasjement for den som snakker, og ikke fører noe steds hen. Palestinakomiteen og Fellesutvalget? Jeg snakker blant annet om dem.
Begge med paroler om to-statsløsning – tror de Israel vil gi fra seg land; kjenner de ikke den sionistiske tenkningen? Og Fellesutvalget, som setter til side den sionist-jødiske fordriving av palestinerne i 1947/1948, for å snakke om Palestina etter 1967; et svik mot den palestinske saken.
Fokus i Palestinadebatten må være dette: Tenkningen bak den israelske staten; den sionist-jødiske forestillingen om at Palestina er deres «hellige» land, på bekostning av palestinerne; disse «mindreverdige» som kan drives ut. Hva annet ligger bak Naqba, den historiske fordriving av palestinerne, som fortsetter til denne dag? Sionist-jødisk rasisme er betegnelsen på det, som en må kunne snakke om.
I bunnen for denne sionist-jødiske tenkningen ligger forestillingen om jødisk «eksklusivitet»; at jøder skal ha egne rettigheter som kan fremmes på bekostning av andre. Og innser man ikke denne jødiske «eksklusiviteten», så skal man være «antisemitt»! I virkeligheten er det tvert om: Rasisme er i den sionist-jødiske tenkningen.
Snakk om to-statsløsning og boikott, og de færreste bryr seg om det: Israel lager nye illegale bosettinger, tar mer palestinsk jord og fortsetter å fordrive palestinere, mens folk (Palestina-venner) kun sier at det ikke er «pent», og er hindringer for «fred». Sionist-jødene rister det av seg. «Hunder bjeffer,» sa en sionist-settler til meg, «men karavanen fortsetter». Nå tar de snart hele landet.
De sier det åpent, når de snakker. Israels ledende rabbinere gjør klart at det er «forbudt» å gi fra seg land, det strir mot deres religiøse tolkninger. Og ingen annen suverenitet – som en palestinsk – skal tillates i dette sionist-jødenes land; Eretz Israel, og en to-statsløsning blir umulig.
Den sionist-jødiske eksklusive tenkning, om jøder som «utvalgt» klan eller folk som skal kunne ta seg til rette, med et fortrinn framfor alle andre, og med en historisk-religiøs «rett» til et land der andre har bodd i århundrer, er kjernen i Palestina-konflikten! Begynn å snakke om den.
Da rører du ved det sentrale spørsmål som skal utfordre Israel! For nå begynner du å bli farlig, skal sikkert bli angrepet og forsøkt brakt til taushet. Du tråkker på «såre tær», og rører ved sakens kjerne. Vær forberedt på fordømmelse og skjellsord. Noe annet enn uenighet rundt en boikott; grei nok som tilleggs-sak.
Du vil ha vansker med å få «venstre»-siden med deg, om den ikke tenker etter. Og våger skjellsord som skal komme, om blant annet «antisemittisme». Andre venner og allierte er viktige! Blant dem de anti-sionistiske jøder, som ser jødedommen tråkket på av sionister! Og vil forsvare den. Ære og respekt til disse.
De er palestinernes virkelige venner for fred og sameksistens i Palestina! De hører med i fronten mot den sionistiske tenkningen som må ligge til grunn når det gjelder frigjøring av landet.
Trond Ali Linstad
