De store, vestlige maktene krevde valg i Palestina – og fikk det! Men godtar ikke valgresultatet; de vil ikke snakke til seierherren i det frie valget. I hvert fall ikke før denne endrer seg, til noe annet enn det den er! Og før det skal seierherren – Hamas, altså – stranguleres, ved at man tilbakeholder økonomisk støtte, inntil organisasjonen blir hva de vestlige maktene ønsker. Skal dette bli norm for hvordan demokrati skal bli innført i hele Midtøsten?
Det palestinske samfunnet i de okkuperte områdene er helt avhengig av økonomisk støtte. Store donasjoner er kommet fra vestlige makter. Det skal vi være glade for. Pengestrømmen er en nødvendig forutsetning for å holde det palestinske samfunnet i gang.
Men pengestrømmen gjør palestinerne sårbare. De vestlige giverne kan skru denne strømmen av og på, etter eget ønske, med politiske mål. Det ser vi klart nå, når Hamas etter demokratisk valg, fremstår som palestinernes representant, men først må ”korrigeres” av de samme giverne.
Pengestøttet bør fortsette! Helst bør den også økes. Og gis palestinerne, uten betingelser.
Men vi kan reise spørsmålet om økonomisk støtte, opp mot den politiske. Hva løser palestinernes problem? Hva er årsak til den situasjonen, økonomiske og sosialt, som palestinerne er i?
Forklaringen ligger i okkupasjonen. Palestinernes fattigdom er forklart ved den.
Palestinerne er verdens største mottakere av utenlandsk hjelp, regnet pr person. I følge en rapport fra Verdensbanken for 2004, lider palestinerne av ”den verste økonomiske depresjon i moderne historie”. Rundt 75 % er fattige. Arbeidsløsheten er 60-70 % i Gaza og 30-40 % på Vestbredden. Uten internasjonal støtte ville ikke den palestinske infrastrukturen overleve. Palestinerne er blitt frastjålet jordbruksland og industri, og har sett handelen bli ødelagt av Israels okkuperende regime.
All giverland kjenner situasjonen, og vet årsakene til den. En representant for Verdensbanken, Nigel Roberts, uttalte nylig at problemet er den israelske okkupasjonen. Men giverland ser mindre på dette, og forholder seg som om det dreide seg om en naturkatastrofe. Virkeligheten er at palestinerne er fratatt sin jord og sine ressurser, blir hold innestengt i store gettoer, og blir begrenset og kontrollert på alle vis.
Internasjonal støtte er helt nødvendig for at samfunnet skal fungere. Men årsaken til situasjonen, den israelske okkupasjonen, krever mer oppmerksomhet.
For giverland å sende penger, uten å fokusere på okkupasjonen, har også en annen effekt. Det letter Israels ansvar for å ivareta palestinerne under den israelske okkupasjonen. For Israel har et slikt ansvar i følge internasjonal lov. Som okkupantmakt er Israel pålag å gi hjelp og tjenester til den palestinske befolkningen. Og giverland er bundet ved Geneve-konvensjonen, til å påse at Israel lever opp til denne rett.
Men det skjer ikke. I stedet bidrar giverlandene til at okkupasjonen for Israel nesten blir ”kostnadsfri”.
Det er ikke nok å forholde seg til okkupasjonens virkninger, når det er okkupasjonen selv som må avsluttes. Palestinerne trenger hjelp til det!
