Edvard Dæhlin hevder i Aftenposten søndag 28. februar at «sionisme er en humanisme». En underlig humanisme! Som bygger en stat – Israel – med privilegier og rettigheter for én befolkningsgruppe; jøder, på bekostning av en annen; arabere/palestinere. Hvorfor ikke like rettigheter for begge gruppene?
Theodor Herzl, den politiske sionismens «far» skrev faktisk i sine dagbøker hvordan man ville «oppmuntre» araberne til å forlate landet (Theodor Herzl: Tagesbuches, vol. II side 24). Sionist-president og Israels president Chaim Weizman beskrev hvordan den arabiske flyktningestrømmen «på mirakuløst vis» forenklet Israels mål om å lage en rent jødisk stat. (David Hirst: The Gun and the Olive Branch, s. 802.)
Og om senere israelsk statsminister Ben-Gurion , som Dæhlin viser til, kan dette anføres: «Ben Gurion hadde rett». – Det ville ikke blitt noen jødisk stat uten at 700 000 palestinere ble fjernet. (Historikeren Benny Morris, sitert av Aftenpostens medarbeider Per A. Christiansen, Aftenposten 13. januar 2004.)
Humanisme? Nei, diskriminering!
