Den 29. november er av hovedforsamlingen i FN, gjort til Internasjonal solidaritetsdag for det palestinske folket, ved resolusjon 32/40, av 2. desember 1977.
Resolusjonen oppfordret til størst mulig spredning og informasjon om ?de umistelige rettighetene til det palestinske folket?.
Blant disse ?umistelige rettighetene? nevner resolusjonen:
– det palestinske folkets rett til å vende tilbake til sitt hjemland, Palestina
– det palestinske folkets rett til nasjonal uavhengighet og suverenitet i Palestina.
Den siste retten må oppfattes til å gjelde retten til en palestinsk stat. Den første retten er ikke mindre viktig. (Norge stemte mot resolusjonen.)
Palestinernes egen kamp
Palestinerne har alltid vært forsøkt glemt, tilsidesatt, neglisjert. Mange prøver det fortsatt, selv om det ikke lenger er så lett. Palestinerne har, på mange områder, hatt stor framgang.
Det skyldes først og fremst deres egen kamp! Og den kampen støttes faktisk også av FN! Da snakker vi igjen om hovedforsamlingen. Hovedforsamlingen har i resolusjon 3070, bekreftet ?det rettmessige ved folkenes kamp for frigjøring fra kolonial og fremmed dominans og undertrykking ? med alle tilgjengelige midler, inkludert væpnet kamp?, står det! Og resolusjonen nevner spesielt det palestinske folket. Frigjøringskamp også med våpen, er en palestinsk rett ? slått fast av hovedforsamlingen i FN.
Jerusalem
Hovedforsamlingen har fattet andre betydningsfulle vedtak, og blant annet slått fast at Jerusalem – og det gjelder hele byen, både den østlige og den vestlige delen – er illegitimt okkupert av Israel! Ja, selv Sikkerhetsrådet, i resolusjon 298, ?bekrefter på mest bestemt vis, at alle juridiske og administrative tiltak truffet av Israel for å endre byens status, inkludert ekspropriering av jord og eiendom, forflytning av befolkningsgrupper og lovgivning? med det mål å inkorporere deler av byen, nå den vestlige delen, er ?fullstendig ugyldig? og ?kan ikke endre byens status?.
Sionismen
Israels Uavhengighetserklæring, en slags ?grunnlov? for den staten, viser til sionismen som et grunnlag for staten Israel. FNs hovedforsamling, i resolusjon 3379 av 10. november 1975, slo fast at sionisme ?er en form for rasisme og rasediskriminering?. Og det er riktig! Israel som en sionistisk stat ? en eksklusiv og såkalt ?jødisk? stat, er en apartheid-stat, en rasistisk stat.
Resolusjonen vakte store protester, fra Israel og fra USA og andre vestlige makter, så resolusjonen ble senere ?annullert?. Men realiteten i den står fast: Sionismen er rasistisk, og Israel er en rasistisk stat.
Stort press på palestinerne
Nå bygges det et nytt og sterkt press mot palestinerne, for å svekke dem, vannet ut deres grunnleggende rettigheter, marginalisere dem, ja, ?kastrere? dem, om du vil. Det kreves nå ettergivenhet fra palestinernes side på blant annet disse punkter:
1.) De skal (tvinges til å) anerkjenne staten Israel
Men hvorfor skulle palestinerne gjøre det? Israel er en rasistisk stat. Israel ble opprettet ved at hundretusener av palestinerne ble drevet i landflyktighet. Skal palestinerne anerkjenne den staten? Det er ikke naturlig!
Et motkrav må være: La Israel anerkjenne palestinske flyktningers rett til å vende tilbake til sine hjem og eiendeler som de ble drevet bort fra ? i Haifa, Lydda, Ramlah, Beersheba, Jerusalem! Så kan det første kravet vurderes.
2.) De skal frasi seg retten til væpnet kamp
Men det er jo væpnet kamp, om vi liker det eller ikke, som har brakt palestinerne der de er! Hvis ikke var de tilsidesatt og glemt. Den retten må de opprettholde! Og den er slått fast av FN.
3.) De skal bekrefte og respektere tidligere avtaler som er inngått
Men inngått ? under hvilke forhold? Jo, i ?forhandlinger?, der palestinerne har vært fortvilet svake, og Israel tilsvarende sterke, med USA og vestlige makter i ryggen. Skal slike avtaler, og i et slikt ujevnt styrkeforhold, anses som ?hellige?, bindende og evigvarende? Nei, vi må kunne stille spørsmål ved dem!
Om solidaritetsarbeid
Solidaritetsarbeidet har store oppgaver, også i tiden som vil komme. Det skal gjenstå mye arbeid ? inntil Palestine skal bli fritt! Men veien fører én vei ? mot anstendighet og rettferdighet i Palestina. Vi håper mange vil gå den veien.
