>Ord strekker ikke til, og vanlige begreper blir ikke nok, for å beskrive de forbrytelser og den terror som Israel daglig lar slippe løs – og i årevis har sluppet løs – mot palestinerne.
Gazas tragedie er blitt beskrevet hundre ganger, slik som andre tragedier før, som Qibya, Sabra, Shatilla, Jenin, gjennom 60 år med forbrytelser og overgrep, i navnet av judaisme.
Men terroren faller for det meste for døve ører i Israel, i USA, og i de viktigste aviser og nyhetsmedia. De som fortvilet og skrekkslagne er vitne til det som skjer, når ikke gjennom i forhold til denne passivitet, fra politikere og media-folk, som beskytter overgrep og terror.
Det skal sies, med høy røst, at de som planlegger og fører ut Israels daglige politikk, har gjort Israel til et monster. Og det er kommet en tid da vi alle – jøder og andre som lar Israel snakke for seg, amerikanere som ikke gjør noe for å stanse Israel, de som er passive til det som skjer – rives opp moralsk, ved å la Israel fortsette med sine forbrytelser.
“Israel godkjenner ingen grenser, verken geografisk eller moralsk”, som Michel Warschawski, en anti-sionistisk jøde har sagt. Israel kjenner ingen begrensinger, og langer ut med all sin vold, i forsøk på å undertvinge palestinerne. Israel vil svelge hele Palestina. Men møter et verdig folk, palestinerne, som ikke viker for det arrogante Israel.
Warschawski snakker om en “israelsk galskap”, og om en “sinnsyk brutalitet”, i et samfunn som forråtner moralsk. Israel utfører langsomt selvmord, sier han, henimot det sionistiske tiltakets slutt. En stat som Israel, som står i strid med rettferd, mister styrken til å overleve.
Kathleen Christison
