”Blokkaden er uakseptabel”, skriver utenriksminister Gahr Støre, om Israels sjøblokade utenfor Gaza.
Han har samtidig forståelse for den, grunnet ”en rekke rakettangrep rettet mot israelske befolkningssentra fra Gaza”. (Klassekampen 9. juli.)
Han viser til vedtak i FNs sikkerhetsråd. Vi vet hvordan de blir til. Det er vedtak som USA presser gjennom, og som så blir standpunktet til ?det internasjonale samfunn?, som det heter, og referanse også for Støre. Så enkelt er det oftest, sett fra USA (og fra Israel).
Mer representativ er FNs generalforsamling, når det gjelder internasjonal opinion. Generalforsamlingen har bekreftet det legitime ved folks kamp for frihet fra fremmed undertrykking ? ?med alle tilgjengelige midler, også ved væpnet kamp? ? og har spesielt nevnt ?det palestinske folket?. (FN res. 3070).
Palestinernes væpnete motstandkamp er legitim, sett fra flertallet av verdens nasjoner. Kunne dét bli en referanse for Støre? De vedtak er riktignok ikke bindende, slik sikkerhetsrådets vedtak er det. Eksempel på et vedtak fra generalforsamlingen, som altså ikke er bindende, er vedtaket fra 1948, om delingen av Palestina – det vedtak som Israel legger til grunn, for sin egen eksistens.
Og når det gjelder de ?rakettangrep rettet mot israelske befolkningssentra fra Gaza? som Støre refererer til, så er forholdet dette: De ?befolkningssentra? det vises til, er ikke israelske, men palestinske. Byer og landsbyer utenfor Gaza, som Ashkelon og Beersheba, tilhører palestinske familier. Men palestinerne ble i 1948 drevet ut, og inn i Gaza, for å bli etablert i store flyktningeleire, mens jødiske settlere tok over palestinernes byer og landsbyer. Byen Sderot er blitt nevnt i pressen, der har noen raketter falt ned. Sderot ble reist over den palestinske landsbyen Najd, etter at palestinerne var drevet ut, av sionistiske terroristgrupper da Israel ble til, i 1948.
Palestinerne i Gaza vet det! De sender raketter mot okkupanten. Væpnet motstandskamp er legitimt.
