Nå spres illusjoner om Israel. I aviser og andre media får vi presentert Tzipi Livni, ny leder av regjeringspartiet Kadima og mulig kommende statsminister i Israel. Man spør: Vil Livni kunne bidra til fred?
Men spørsmålet er galt stilt, og fokuset er feil: Det er ikke Israel som kan gi fred i Palestina. Det kan bare palestinerne. Og ikke ved at de ? som mange tror ? gir nye konsesjoner, og viser ytterligere ettergivenhet, verken i forhold til Israel eller til det ?internasjonale samfunn? (der også Norge er aktiv). Nei, kun ved at palestinerne motsetter seg press fra disse aktører, og står fast i kampen for sine rettigheter, kan det skapes håp om fred.
Forklaringen ligger i to forhold: sionisme og jødedom. Sionisme er den politiske ideologi som ligger til grunn for staten Israel. Ifølge sionismen har jødene en historisk rett til hele Eretz Israel, som omfatter det samlete Palestina og områder langt ut over det. Mens jødedom er den religion som troende jøder bekjenner seg til. Jødedom legitimerer nå sionisme. I jødedom fins en tesen om at dersom det å kjempe for jødiske krav militært ikke vil føre frem, eller kan medføre tap av jødiske liv (Talmud Sanhedrin 74), kan striden for dette bilegges.
Samtlige statsministere i Israel har uttrykt sin tro på at hele Eretz Israel tilhører jødene. Tzipi Livni har gjort det samme. Hun uttalte i et intervju til New York Times: Jeg tror fortsatt på vår rett til hele landet.? Men la til at hun nå var villig til et kompromiss. (Se Financial Times 19.09.08.) Hennes vilje til kompromiss, og mulighet for å rettferdiggjøre det utad, i det israelske samfunn, har bakgrunn i den talmudske tesen.
Palestinernes kamp for egen jord, og motstand mot å bli fordrevet, har vanskeliggjort sionismens mål. Sionistiske ledere, som Tzipi Livni, blir nå villig til kompromiss. Internasjonalt press mot Israel, i den grad det bærer tyngde, bidrar til det samme. Skal det derfor bli fred i Palestina, må disse to forhold styrkes: palestinernes motstandskamp, og press på Israel fra andre stater. Det er eneste vei å gå, illusjoner satt til side.
