De svarer meg i Aftenposten 2. februar; Edvard Dæhlin og Alf Bakken, med denne kommentar: “Vi er særlig bekymret for holdningen til synagogens folk.” Bra! Men hvem er “synagogens folk”?
1. ) De som driver synagogen i Oslo? Disse står for en farlig tenkning! Forstander Ervin Kohn har sagt det slik: «Vi er en sionistisk menighet» (Klassekampen 21. februar 2015.) Hva forteller det om menigheten? Sionisme er grunnlag for Staten Israel. Theodor Herzl, den israelske statens «åndelige far» – ifølge den israelske Uavhengighetserklæring – samlet Den første sionistiske kongress i 1897 og skrev i sine dagbøker hvordan man skulle «oppmuntre» arabere/palestinere til å flytte ut av Palestina, mens jøder skulle flyttes inn. Det har vært sionistisk politikk siden.
2. ) Mine jødiske venner; anti-sionistiske jøder som krever likeverd for araberne/palestinerne i Palestina/Israel? De legger allmenne menneskerettigheter til grunn! Og opp mot den eksklusive og rasistiske holdning som ligger innbakt i sionismen, og som er vesentlig årsak til at Palestina/Israel-konflikten bibeholdes! «Vi går ikke inn i den», sier mine jødiske venner om synagogen i Oslo; og hvem blir «synagogens folk»?
Dæhlin/Bakken fremmer den påstand at ovennevnte kritikk av sionisme og staten Israel er «farlig nær en hatefull ytring»! Slik lukker de døren for innsikt.
