Norge

Israel og begrepsbruk

Jeg ser at jeg er omtalt, med navns nevnelse, i en artikkel i Vårt Land, 5. mars. Det er Hans Morten Haugen, leder av Sabeels venner i Norge, som anfører at jeg ikke vet klart nok å skille mellom israelsk politikk og jødisk identitet.


Resultatet kan bli antisemittisme, mener han. Det gir anledning til en kommentar.

Når det gjelder riktig begrepsbruk, tror jeg dette er viktig: Antisemittisme, også kalt «jødehat», er et historisk begrep med rasisme, og antijudaisme, som basis. Kirken har stått for det. (Store norske leksikon). Sionisme er et nyere begrep, med et politisk innhold. Sionisme går på at jøder vanskelig kan leve med andre folk, men må ha en egen, jødisk stat (Theodor Herzl); nå i Palestina. Resultatet av sionisme har vært, og er – fra et palestinsk standpunkt – fordriving og undertrykking. Antisionisme uttrykker en holdning av motstand mot sionistisk, eksklusiv tenkning; med krav om likestilling og fulle rettigheter også for palestinerne.

Haugen spør om «aktivister» for Palestina i dag kan uttrykke «antisemittisme». Jeg mener svaret er nei!

En kan introdusere et nytt begrep! Bakgrunnen er denne: Mange jøder kan i dag oppfattes med hva som kan likne på tilhørighet til en «klan». «Deres «jødiskhet» – religiøs eller sekulær – er en grunnleggende faktor. De forenes i sårene fra holocaust (berettiget!); ser alle ikke-jøder, goyim, som en fare; har sin lojalitet knyttet til Israel; og vil bygge murer rundt seg i Palestina. Palestinerne enser de lite.

De kan fremstå som et «klanaktig brorskap»! Og det kan bli et problem! For klantenkning og det universelle, går ikke bedre sammen enn olje og vann.

Man kan være mot denne «jødiskhet»; en stamme-liknende holdning! Uten å være antisemitt (rasist)! Og heller ikke være mot religionen (jødedom)! Det kan være en trend i dag.

0
    0
    Your Cart
    Your cart is emptyReturn to Shop